Bulimien møter motstand.

“Bulimifylte dager i naturskjønne omgivelser.” 

Slik blir oppsumering av ferien på Sardinia og Korsika. Nå setter jeg strek.
Det eneste jeg skal huske på er den siste dagen på Korsika, hvor jeg stod i vannkanten og kjente sand og hav kile meg mellom tærne. Jeg var omringet av “barn” i alle aldre, som lekte og ropte av livslyst og pur glede.
Fordi solen brant samtidig som havbrisen svalte.
Fordi bølgene skylte bort lengsler etter fortid og fremtid.
Fordi friheten var størst når huden var naken og dansen var tillatt.

Løp, hopp, sprut, kast, dukk.
Opp, ned, rundt, frem, tilbake.
Rull deg i sanden, stup ut i havet.
Smil til henne. Hold han høyt.
Kyss og klem.

Jeg holdt pusten der jeg stod. Jeg holdt sekundene. Lagret de i følelseshukommelsen min som om det skulle vært timelange øyeblikk. Deretter trakk jeg pusten dypt og sa til meg selv at jeg fortjener dette. Jeg fortjener å være her. Jeg fortjener å bo i meg selv, akkurat nå. Nå som kroppen er varm og trygg. Nå som den kjennes hverken stor eller liten.
Den er bare fornøyd.

Det tar jeg med meg. Det husker jeg på, når jeg i dag bretter opp armene og tar valget. Om at heretter er det kamp som gjelder. Spiseforstyrrelsen skal nedkjempes.
Den sier nei, jeg sier ja. Den sier ja, jeg sier nei.

I dag startet første dag av “rehab”. Bulimien vekket meg og ba meg om å stå opp. Den ville ha mat. Mengder av mat. Og mengder av tid ville den ta. Den ville ha hele morgenen til å spise og spy. Men jeg sa nei. Det var altfor tidlig, kroppen min verket av slitenhet etter to lange døgn med hjemreise. Derfor sa jeg nei. Jeg snudde meg rundt og sov en time til, før den vekket meg igjen. Gi meg egg, bacon, loff, smør, ost.
Nei, sa jeg.

Jeg ville ha kaffe. Jeg ønsket meg en god kopp kaffe og en rolig stund med avislesning.

To klare stemmer i hodet mitt. Bulimien sin og min.
Derfor ble jeg liggende i sengen, uten å la bulimien eller meg rase av gåre til kjøkkenet for å stilne hunger eller tørste.
Jeg nøt at jeg hadde fått en time ekstra på øyet. Ha ha, bulimien. Sakte lot jeg tankene få spinne rundt en plan;
Stå opp, smyg deg halvnaken inn på kjøkkenet og skru på kaffemaskinen. Sett en næringsdrikk i fryseren. Gå på badet og fresh deg opp. Kle deg i noe du liker å gå i, men det må ikke være for avslappet, for det kan fort bli en psykdomsfelle. (Jeg ser ut som en dass, da kan jeg like gjerne oppføre meg som en.)
Hent avisen, brygg en kopp kaffe og gjør i stand en iskald, frisk nutridrink.
Drikk, les, nyt, behold.

Det gikk etter planen. Med det unntak at jeg hadde glemt at synet av vekten ville møte meg da jeg gikk inn på badet. Før jeg visste ordet av det hadde jeg veid meg. Det påløpende tankerotet som det førte med seg pustet jeg vekk da jeg stod ved postkassen og kjente en høyst velkommen høstfølelse i luften. Jeg elsker høsten.
Lukten av naturens nedbrytning, været som veksler mellom sol og regn, bladenes fargespekter som nesten sprenger synets sanseceller. Jeg finner fram Silje Nergaard i spillelisten og drikker te til det fordamper ut av porene. Jeg virkelig elsker høsten.

Hmm.. Sa jeg noe om vekt? Ja, ja, borte ble det.

Nå skal jeg drikke mer kaffe og sette meg en time foran pianoet, før tankene tar fatt på neste måltids planlegging.


Sa jeg at jeg har oppdaget begrepet mindfulness? (Link til artikkel i aftenposten.)

Neste innlegg
Legg igjen en kommentar

24 kommentarer

  1. Du skriver så vakkert om de muligheter livet gir at jeg nesten får frysninger. Det ser ut til at du nå klarer å peke nese mot bulimien: Ha,ha,ikke prøv deg. Nå er jeg den sterkeste!

    Svar
  2. Gurimalla å flink du er til å skrive, tror virkelig du kommer til å gjøre det bra på det studiet ditt..
    Så utrolig reflektert du er, og tøff.. Du er en vinner!!

    *klem*

    Svar
  3. Louise

     /  august 8, 2011

    Jeg vet hvor sterk du er idag, du gav meg et svar og det gjør meg uendelig stolt! <3

    Svar
  4. Linn L.

     /  august 8, 2011

    Stolt av deg!!

    Svar
  5. linn-karin

     /  august 8, 2011

    Hei sendte deg mail for noen dager siden, usikker på om d var til rett adresse..

    Svar
    • Hei! Ja, har fått den, tusen takk. Har bare ikke fått tid til å lese ordentlig igjennom og gi et svar, men skal gjøre det i løpet av morgendagen. :)

      Svar
  6. Keep up the good work! Dette greier du Tuvamor ♥

    Svar
  7. Mindfullness er genialt. Har vært inne på temaet flere ganger, bruker teknikker bl.a fra DBT. Keep it up!

    Svar
  8. Du er flink. Du kommer til å vinne en dag, det vet jeg bare :)

    *klemme på*

    Svar
  9. Solveig

     /  august 8, 2011

    Du er flink, Tuva! og sterk! Jeg tar meg selv i å ikke _alltid_ være enig i alt du skriver..jeg tar meg selv i å ikke være enig i at jeg ikke er enig… men i dag, Tuva min, er jeg enig! Og i dag, kjære, kjære Tuva (som så mange andre ganger) er det inspirerende å lese det du skriver.

    Jeg kan ikke sammenligne mine ting med dine, jeg vet mine greier er små i forhold, men det er likevel inspirerende å lese, du gjør meg stolt, du får meg til å få lyst til å være sterk! Du gjør meg stolt over at du er sterk!

    Jeg føler meg ikke alltid sterk nok til å kommentere her inne, men i dag gjorde du meg sterk nok fordi DU er sterk! Takk for det!

    stor klem

    Svar
    • Solveig

       /  august 8, 2011

      aner forresten ikke hvorfor det kom opp et surt fjes som bilde…det var ikke jeg som valgte det, så vet du det :)

      Svar
  10. Så utrolig godt å lese at du nektet å la bulimistemmen bestemme! Du KLARER dette! <3<3<3

    Svar
  11. Herlig å lese Tuva,love it. Jeg og elsker høsten,selv om jeg kunne tenkt meg å få beholde sommeren litt til. Håper resten av dagen forble bulimiefri.

    <3

    Svar
  12. Høsten er også min årstid <3
    Og mindfulness er noe jeg virkelig har troen på… Må bli flinkere til å øve å være bevisst min egen kropp. Men jeg synes det er veldig vanskelig. Kan jeg spørre om du holder på med dette alene? Eller om du går noe sted? *go' klem*

    Svar
  13. Blir så motivert av å lese om personer som klarer å stå i mot det som er vondt, det som så gjerne vil trenge seg fram og bestemme over deg… Men så får det ikke lov ;) Godt jobba!

    Svar
  14. Dagmara

     /  august 10, 2011

    Nydelig. !

    Svar
  15. Jeg har stor tro på at du klarer dette. Heia, Tuva sier jeg bare :)

    Svar
  16. HERLIG! det er dette du trenger, treninger mot og krefter til å si i mot bulimien, og det klarte du denne dagen! I alle fall etter det jeg leser her, med unntak om vekten. Jeg synes det er så fantastisk Tuva :) Åh, dette var virkelig godt å lese! stå på, jeg ønsker at du skal få dag etter dag hvor du føler at du er sjefen og at din stemme er den som vinner <3

    Svar
  17. Så bra at du har fått fylt på motivasjon og krefter fra slike deilige stunder, det er de som er verdt det, det er slike øyeblikk som minner oss på hva som faktisk finnes der ute, om man bare kjemper seg gjennom det. Du er tøff <3

    Svar
  18. Dette fikk frem et smil om munnen min. Du er så sterk Tuva, fortsett kampen♥

    Svar

Legg igjen et svar:)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Log Out / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Log Out / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Log Out / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: