Normale reaksjoner på unormale hendelser.

Bombingen i Oslo og skytingen på Utøya setter meg helt ut. Sjokkerende. Jeg går fra å være trist og gråte, til å føle at det hele er uvirkelig, til å føle avsky og sinne, til å bli rørt av varmen og medfølelsen som råder i landet og til å sitte apatisk foran tv-nyhetene og mangle ord og følelser. Det er nok mange som har det som meg.

Men hva med de som er direkte berørt?
Ofrene og deres nære. Jeg kan ikke engang forstille meg hvor fælt det må ha vært å se sine venner bli skutt samtidig som man frykter for sitt eget liv. Det er ubegripelig. Og hvor forferdelig det må være for familie, venner og kjærester til de drepte å miste den de er glad i, på en så meningsløs og umenneskelig måte. Sorgen er bunnløs. Hvordan kan de leve videre etter dette?

Sorg, sinne, tårer, latter, frustrasjon, hevntanker, følelsesløshet, nummenhet, frykt, sjokk og andre reaksjoner. Det er alle normale reaksjoner på en helt unormal opplevelse. Mange på twitter og facebook reagerer på hatgruppene osv som dukker opp. Jeg vil bare si at det er langt mellom en hevntanke og handling. Det er mye bedre at de følelsene kommer til uttrykk på den måten enn at det vokser inni en person og ender i en ny tragisk hendelse. Sette ord på alle de følelser som kommer nå, det er et modent forsvar. “La oss nå heller fokusere på…”-setningene reagerer jeg på. Alle følelser er lov. Men snakk og føl de ut. Sammen med andre. Det er viktig. Dog kunne det kanskje vært vist litt varsomhet mtp på disse fb-hatgruppene.

Jeg syns det er fantastisk hvordan hele Norge går sammen nå for å vise sin støtte. Jeg er stolt over å være norsk og bo i et land hvor samholdet er så sterkt, respekten stor og omsorgen er ubegrenset.
Ivaretakelsen av de overlevende og deres pårørende på Sundvollen er mer enn imponerende. Hole kommune har gjort en veldig bra jobb. Det kunne antakeligvis ikke blitt gjort bedre og jeg håper at oppfølgingen fortsetter i samme spor.
For senvirkninger vil mest sannsynlig komme. Det er to sterke traumatiske hendelser. Ikke ment for et menneskesinn å  romme. Posttraumatisk stress er kanskje ikke til å unngå. Men å være obs på symptomene, som gjerne kommer noen uker etter et sånt drama, og ta tak i de med engang de melder seg er viktig. Det er viktig å søke profesjonell hjelp og ikke la symptomene vedvare over lang tid og utvikle seg til en posttraumatisk stresslidelse, PTSD. En lidelse  som kan gå sterkt utover livskvalitet og hverdagsliv.

Jeg har sakset ut en artikkel fra Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (link her), om Traumer og PTSD;

Hva er traumatiske hendelser?

Traumatiske hendelser kjennetegnes ved at de er overveldende, uventede, oftest innebærer alvorlig trussel mot eget liv og helse og du opplever at du har lite eller ingen kontroll over det som skjer.

Eksempler på traumatiske hendelser kan være:

  1. Fare/Trusselsituasjoner
  2. Overgrep/Vold/Voldtekt
  3. Brå og unaturlige dødsfall av en nærstående person
  4. Groteske inntrykk/Sterke vitneopplevelser
  5. Ulykker, katastrofer og krig
Det har betydning for reaksjonene om hendelsen er et resultat av:

  • Naturkrefter (f. eks naturkatastrofer)
  • Hendelig uhell (f. eks teknisk svikt)
  • Menneskelig svikt (f. eks uaktsomhet)
  • Handlinger utført med hensikt (f. eks vold, voldtekt, terror)

Risikoen for traumatisering øker nedover i denne årsakskjeden. Hendelser er også mer alvorlige når offeret er knyttet til eller avhengig av utøver.


Et psykisk traume er en stressbelastning som virker overveldende på individet. Den psykiske belastningens traumatiske effekt avhenger av følgende 3 forhold: belastningens intensitet, individets tolkning av belastningen og individets motstandskraft.
Lars Weisæth 1995


Hva er Posttraumatiske reaksjoner?
Når man har opplevd en ekstrem hendelse er det helt normalt å reagere. På en måte handler det om overlevelsesatferd, og reaksjonene er naturlige fordi man nettopp har vært i en truende situasjon. Det handler om normale reaksjoner på unormale hendelser. Reaksjonene kan imidlertid være svært plagsomme. De fleste opplever at reaksjonene går over av seg selv. Etter spesielt alvorlige hendelser er det vanlig at 1 av 3 fortsetter å ha reaksjoner det første året.

Det er 3 hovedgrupper av reaksjoner etter traumatiske hendelser.

  1. Invaderende minner
    Invaderende minner og gjenopplevelser av hendelsen, som f. eks påtrengende minnebilder (flashbacks) og drømmer (mareritt). Noen kan oppleve å få ”superhukommelse”. Det vil si at man husker enkelte minner veldig klart. Oftest er denne ”superhukommelsen” knyttet til de mest skremmende aspektene ved hendelsen
  2. Unngåelse
    Invaderende minner og gjenopplevelser er ubehagelige og smertefulle. Det er naturlig at man prøver å unngå ting som minner for mye om hendelsen, og som kan ”trigge” minner og flashbacks. Unngåelse kan bli en stor plage i hverdagen. Et spesielt aspekt ved unngåelse er nummenhet – dvs. fravær av følelser.
  3. Fysiologisk aktivering
    Under ekstreme hendelser settes kroppen i alarmberedskap. Denne alarmberedskapen vedvarer gjerne over tid og kjennes som en sterk indre uro og rastløshet. Etter en traumatisk hendelse skjer det endringer i hjernen som påvirker kroppens aktivitetsnivå og stressnivå. Dette kan vise seg ved søvnvansker, konsentrasjonsvansker, hukommelsesbesvær, at energien tappes, økt skvettenhet, økt sinne, irritabilitet og sinnesutbrudd. Dette kan medføre redsel for å miste kontroll over eget sinne og skyldfølelse hvis man har latt sinnet gå utover sine nærmeste. I utgangspunktet er denne mobiliseringen en hensiktsmessig menneskelig reaksjon på farlige situasjoner, men reaksjonene skal normalt gå over.

Stressreaksjoner er i utgangspunktet normale reaksjoner på en unormal hendelse. Reaksjonene har som mål å beskytte oss og kan mobilisere uanede ressurser hos oss. Erfaringen kan på sikt bidra til personlig vekst og økt motstandskraft for senere stressbelastninger.  Lars Weisæth. 1995.


Hva er PTSD?

PTSD er forkortet for Post-Traumatic Stress Disorder, på norsk posttraumatisk stresslidelse. PTSD er en diagnose på en lidelse som kan oppstå etter at du har vært involvert i en traumatisk hendelse. Diagnosen kan kun stilles etter grundig klinisk intervju.Diagnosen består av 3 hovedgrupper av symptomer:

  1. Gjenopplevelse av det som har skjedd
  2. Unngåelse av det om minner om det som har skjedd
  3. Økt kroppslig aktivering

Det stilles krav om at man skal ha symptomene over en viss tid. Diagnosen stilles bare dersom plagene føre til vesentlig problemer med funksjonssvikt sosialt, arbeidsmessig eller på andre viktige områder.

Når skal jeg søke hjelp?

Når reaksjonene ikke går over, eller forstyrrer livet på en slik måte at man ikke kan arbeide, sove, delta i familielivet og utføre dagliglivets oppgaver bør man søke hjelp for eksempel hos fastlegen.

Noen råd for mestring?

Reetablere trygghet.
Det er viktig å reetablere trygghet og håp. Livet blir kanskje ikke helt som før, men erfaringen kan på sikt bidra til personlig vekst og økt evne for å tåle senere stressbelastninger.


Normalisere.

Innsikt om at dette handler om normale reaksjoner på en unormal hendelser kan bidra til å normalisere reaksjonene.

Noen  snakke med.
God emosjonell støtte er viktig etter traumatiske hendelser. Å ha en nær venn/ familiemedlem/kollega sammen med deg i tiden etterpå kan gi ekstra trygghet. Mennesker håndterer slike hendelser på forskjellige måter. Noen har behov for å snakke om det som skjedde flere ganger, men det gjelder ikke alle.

Gjenoppta dagliglivets rutiner.
Det er svært viktig å gjenoppta dagliglivets rutiner selv om det tar både tid og krefter. Det handler om å ta styring på livet, ta livet tilbake. Noen kan føle seg tappet for krefter og enhver aktivitet kan oppleves som uoverkommelig. I visse tilfeller kan det være nødvendig med en tidsbegrenset sykemelding.

Fysisk aktivitet.
Etter traumatiske hendelser kan man få en økning av stresshormoner i kroppen. Fysisk aktivitet kan bidra til å redusere kroppslig uro, og bidra til bedre søvn. Det er viktig å finne en aktivitet eller treningsform som passer for den enkelte.

Måtehold.
Alkohol og andre stimulerende drikker er best å innta med varsomhet. Både kaffe, nikotin og sukker er stimulerende og høyner aktiveringsnivå i kroppen.


Jeg har reaksjoner, men reaksjonene har ikke meg


Hvordan kan du hjelpe en du kjenner som har opplevd en traumatisk hendelse?
Bidra til å etablere trygghet.
Hvis det er mulig. Ved fysiske skader eller mistanke om slike vil en somatisk undersøkelse og adekvate medisinske tiltak være den beste psykososiale hjelp. I sjokkfasen er ord mindre viktig og informasjon blir vanligvis ikke fullt ut forstått. Lyden av den menneskelige stemme virker derimot beroligende og omsorg i form av kontakt, oppmerksomhet og forståelse er viktig.

Vis oppmerksomhet og ta kontakt.

Også etter det har gått noe tid. Ikke forvent at den rammede er aktivt oppsøkende, tvert i mot er det slik at noen isolerer seg og trenger hjelp til å holde kontakt med nettverket.

Tilby emosjonell støtte.

Dette innbærer å akseptere at den rammede har følelser og reaksjoner. De fleste følelser avtar i styrke med tiden. De fleste mennesker kan tåle sterkere følelser enn de tror.

Ha en positiv holdning.
i uttrykk for at den som rammes sannsynligvis vil være i stand til å mestre. Ha fokus på de ressurser den rammede fortsatt har.

Tilby praktisk hjelp.
Det er gunstig at den rammede raskt får en normal livsrytme og gjenopptar dagliglivets rutiner. En traumatisk situasjon krever mye energi av den som er rammet. Hjelp fra venner/naboer/arbeidskollegaer o. a kan representere en viktig ressurs.

Syndebukk
Vær forsiktig med å finne syndebukker når det gjelder naturkatastrofer, ulykker og uhell. Det hjelper lite, og kan gjøre selve bearbeidingen vanskeligere.
Når det gjelder vold og overgrep så vær varsom. Mange rammede kan være knyttet til den som har utført handlingen.

nkvts sine temanettsider

Legg igjen en kommentar

22 kommentarer

  1. Håper de som er direkte berørt kommer seg igjennom dette på et vis. Selv skjønner jeg ikke hvordan de skal greie det. Men folk kommer seg som regel igjennom likevel. Folk er sterke…

    *klem*

    Svar
    • Ja, vi er sterkere enn det vi tror. På sett og vis, vil de etterlatte klare det.
      Klem<3

      Svar
  2. Fantastisk bra og nyansert innlegg!

    Svar
  3. Sånn har jeg ikke tenkt på det men det er klart du har rett, klart alle følelser er lov! Og som du sier er det nok langt mellom handling og tanke for de som hater gjerningsmannen, selvom jeg selv er redd for hvilke reksjoner hatet kan føre til.

    Svar
    • Ja, det er så veldig viktig å gi plass til alle følelser. Ikke la skam eller frykt hindre oss fra å føle.

      Svar
  4. Veldig bra innlegg og veldig viktig å vite.. Håper at dette er informasjon som de som er blitt utsatt for dette vil få, enten at de er heldig å lese ditt innlegg eller at de profesjonelle der ute gir den informasjonen.
    Jeg kommer aldri over sjokket, jeg går fra kvalme, frustrasjon, til at jeg er i min egen verden for er noen ganger for mye å forstå, forstå at noen faktisk kan klare å gjøre en slik gjerning. Jeg har jo sett mye krim fakta og vet jo at det er nesten lett for noen, men jeg forstår det ikke, og ikke har jeg lyst til å forstå det heller, jeg vil heller leve sjokket..

    Veldig bra innlegg igjen, liker å lse dine innlegg :)

    klem

    Svar
    • Tusen takk for det.
      Nei, det er vanskelig å komme seg videre i dette. Vi må bare ta en dag av gangen. Time for time. Og holde oppe troen på at det vil bli bedre. Med tiden og bearbeidelsen.

      Klem

      Svar
  5. Linn L.

     /  juli 24, 2011

    Fantastisk godt formulert innlegg, Tuva. Som alltid. Signerer alt du skriver!

    Svar
  6. Applaus for innlegget ditt altså! Det er kjempeviktig at alle de rammede får oppfølging etter dette her. Og at de får visshet om at alle følelser er lov. Uansett om man sitter inne med sorg, hevntanker sinne eller ingen følelser som helst, er det viktig at de snakker høyt om det. Som hun presten sa i går; Det er en stor forskjell mellom det å tenke hevntanker, og faktisk utføre de. Det å gå inne med følelser er vondt, og det kan bli farlig… Det er slik tikkende bomber blir til, tenker jeg…
    <3 <3 <3
    Igjen, kjempebra innleg og, ja, gratulerer med ny blogg ;-)

    Svar
  7. Wow, Tuva, dette var interessant, gripende lesning. Du skriver og formidler ekstremt godt – as per usual.
    Selv føler jeg meg tom og nummen. Takk for flott innlegg.

    Svar
    • Og sint.
      Synes det er fint du nevner at alle reaksjoner er “normale”. Igjen – kloke ord. Takk.

      Svar
      • Tusen takk for dine fine ord, Kristine. Tom og nummen, men egentlig overdøvet av følelser. Alt er lov og gir mening. :)
        Klem<3

  8. Enig med deg,jeg skjønner at folk blir sinte,og føler på hat,fordi det er et enorm omfang på det han har gjort. Men ja,så lenge det blir med tanker og vebale uttrykk…Flott at du tar det opp!

    <3

    Svar
    • Ja, det er vanskelig ikke bli det, syns jeg. Han trykker jo virkelig på alle knapper her..
      Men som du sier, ordet må bli følelsens kanal.

      Klem<3

      Svar
  9. Flott innlegg Tuva :)

    <3

    Svar
  10. Det nevnes ofte å sette PTSD på mitt diagnosekart. Jeg lærte mer om det i dette innlegget enn mange andre forklaringer jeg har fått. Takk.

    Fint perspektiv på de tragiske hendelsene.

    Svar
    • Tusen takk for det. Glad for at jeg kunne bidra med informasjon som hjalp deg. :)
      <3

      Svar
  11. Godt og informativt innlegg! Jeg tenkte veldig på akkurat dette med PTSD i tiden rett etter katastrofene hendte, og jeg håper alle de utsatte får så mye hjelp som de trenger for å forhindre en sånn lidelse. Jeg har diagnosen selv og vet hvor jævlig det er, og håper ingen av disse slipper å oppleve det (men det er vel å håpe på for mye..).

    Svar

Legg igjen et svar:)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Log Out / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Log Out / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Log Out / Endre )

Kobler til %s