Kanskje en litt provoserende tittel, men det er også meningen.
For nå kommer den tiden igjen.
Den tiden hvor kveldene blir sene, for sola setter inn. Du trenger ikke lenger å pakke deg inn med diger boblejakke og 3 strømpebukser. Varme, lave sko og uggs kan byttes ut med støvletter med stiletthæler.
Når du er på byen.
Du skal hjem, taxikøen er forbanna lang, som vanlig, men du hakker ikke tenner, så du lar din dårlige dømmekraft forbli akkurat det. Dårlig. Du velger å gå hjem. Eller ihvertfall et lite stykke, kanskje møter du på en taxi lenger opp i gaten.
Langt bak i hodet har du den lille bevisstheten om at det var noe som ikke var helt lurt med denne situasjonen. Du har lest det i avisen, på nett eller sett det på tv. Noen som sa noe om at å gå hjem ALENE midt på natten, litt full, litt sjanglete, det kunne by på problemer.
For du er litt forsvarsløs.
Om du møter på slemme mennesker med onde hensikter.
Om du møter på noen store, sterke, kriminelle, seksuelt frustrerte menn.
Lett som bare det kan du bli voldtatt.
Sik som meg.
Og jeg forteller historien igjen. Det er terapeutisk for meg. Jeg forbreder meg på denne årstiden, som vekker til live jævlige minner. Om høye, mørke menn. Om å bli dratt inn i et inngangsparti, midt i Oslo sentrum. Bli snudd rundt, få ansiktet most inn i en dør, og voldtatt bakfra. Vondt som faen. Livredd.
Jeg gikk riktignok ikke med høye hæler. Men jeg var småfull. Jeg var dum. Jeg snakket med feil mennesker. Jeg vandret ut i gaten, alene. Og trodde aldri noe sånt skulle skje med meg.
- Herregud, overfallsvoldtekt? Nei, det skjer med de med korte miniskjørt som ikke har mine håndballmuskler. Dessuten er jeg lesbisk ikveld, og da er det ihvertfall ingen menn som rører meg.
Politiet sier at det ikke er noen ny voldtektsbølge nå. Selv om to kvinner muligens har blitt utsatt for grov voldtekt i helgen som var. (Les VG her, og Aftenposten her.)
Likevel vil jeg legge ut en advarsel. Hjelp til å la voldtektsstatistikken være lav i år.
PASS PÅ DEG SJÆL!
Det samme gjelder for alle dere som er på fest eller blir med kjente og ukjente på nach.
Det er ikke alltid at det er trygt. Ha en bevissthet på det. Ikke havn i en situasjon hvor du har sex med noen uten ditt samtykke. Det er voldtekt, det.
Ikke drikk en drink du ikke har blandet selv. Eller av noen andres flaske eller glass. Ikke bli overstadig beruset. Det har INGEN hensikt. Bare kjipe konsekvenser. Du blir grisedårlig dagen derpå, får fylleangst og hater livet ditt. Eller i verste tilfelle.
Du blir voldtatt.
Ta forhåndsregler.
Ha trygge, gode, snille mennesker rundt deg. De som gir deg en god magefølelse.
Om det skulle skje.
Da er det bare en ting å gjøre. Eller to. Før du gjør noe annet. Ring politiet og kom deg til et voldtektsmottak.
Særlig det siste. Selv om du kanskje er usikker. Kanskje har den ufrivillige sexen satt deg fullstendig ut. Sjokk. Vantro.
- Hæ, nei, var det voldtekt?
- Hva har skjedd, hvorfor føler jeg meg så rar, hvorfor er alt rundt meg så merkelig? Jeg må hjem og ta en dusj.
- Uff, dette var forferdelig. Godt det er over, dette skal jeg aldri fortelle noen om, dette skal jeg bare glemme. Det har aldri skjedd.
- Æsj, så dum jeg var. Ja ja, jeg fortjente vel ikke bedre. Og jeg fortjener ihvertfall ikke hjelp nå.
NEI, NEI, NEI. Du trenger hjelp, du har bare ikke skjønt det helt enda. Men et sted inni deg, så vet du det. Så hør på den tanken, og lukk ørene for alle de andre.
Dra til voldtektsmottaket. Det trenger ikke skje noe annet der enn at du møter vennlige mennesker som vil deg vel. Som du kan snakke med. Ingen tvinger deg til å bli undersøkt.
Om du vil anmelde, det velger du selv. Og om du velger det, da er bevis viktig. Særlig DNA-bevis. Biologiske spor dør raskt. De må sikres fortest mulig. Egentlig lenge før du har klart å finne ut om du skal anmelde eller ei. Så bare la de nødvendige undersøkelsene av deg bli gjort. Funnene blir ikke utlevert til politiet uten din tillatelse. (Les sak i dagbladet her.)
Det var DNA-spor som satt en skyldig voldtektsmann i fengsel i mitt tilfelle. For jeg havnet på sykehus etter voldtekten og lot meg overtale til å anmelde.
Først ble saken henlagt, fordi de ikke fant noen gjerningsmenn. Men så, noen år senere, så dukket det opp en match. Hovedvoldtektsmann begikk noen slags vinningskriminalitet og ble tatt. Han måtte avgi DNA-prøve, og da matchet det med min sak i DNA-registeret.
Saken min ble gjenopptatt.
Et langt år med nye avhør og to runder i retten var ganske så vondt og vanskelig, men det var verdt det. Jeg har fått fortelle historien min om og om igjen, og det har hjulpet. Noe av livet som jeg mistet har jeg tatt tilbake.
Det føles riktig nå, at han sitter i fengsel. Han kan ikke gå rundt i Oslo med sin motbydelige kompisgjeng og voldta flere uvitende, uforsiktige jenter.
Jeg er ikke lenger uvitende og uforsiktig.
Derfor advarer jeg deg. Jeg vet at voldtekt kan skje. Og jeg vet at selv om det ALDRI er offerets skyld, så går det an å ta forhåndsregler. Det går an å ta ansvar for deg selv. Vi gjør alle så godt vi kan, men når det kommer til fyll, fest og sene kvelder- da må vi gjøre litt mer.
For slik er det nå, i dag.
Slemme mennesker har vonde hensikter.
Nyttige linker:
